Kjennetegn på lyrisk diktning

Konsentrasjonen

Konsentrasjon betyr betydningstetthet. De fleste lyriske tekster er konsentrert om øyeblikket. Det er en stemme i diktet som gjør uttrykk for en stemning eller øyeblikksopplevelse. Å skrive dikt er ikke bare å sette ord på papir, det er også å kunne fjerne mange av ordene og bare ha de viktigste igjen. Lyrikerne prøver å få frem en stemning eller opplevelse ved å bruke så FÅ ord som mulig.

Det visuelle

Det som ofte forteller meg at det er et dikt jeg leser er den uvanlige linjedelingen og det grafiske oppsettet. I dikt blir linjedelingen brukt som et virkemiddel som kan påvirke hele diktet. Alle linjene er nøye tenkt gjennom. Når det kommer en ny linje, er det en automatisk pause som skaper spenning i for hold til diktets fortsettelse.

Det musikalske

Rytme er gjentagende bevegelse. F. Eks: vi trekker pusten, og vi puster ut.
Når denne rytmen blir gjentatt skapes det en takt. Når vi leser slike rytmiske dikt er det veldig viktig å holde takten.(akkurat det samme som du gjør når du spiller til e musikkinstrument. Det er viktig å holde takten!)
Vi skiller mellom takten som er den mekaniske gjentagelsen med helt lik avstand mellom hvert taktslag, og den varierte typen rytme som blir skapt når vi leser opp et dikt.
Et dikt kan være preget av enderim. I et enderim blir rimordene plassert sist i verselinjen. Som oftest har enderimet samme mønster i alle strofene:
- Parrim: aabb
- Kryssrim: abab
- Balladerim: oaoa
- Kiastisk/omsluttende rim: abba

Gjentagelse og kontrast

Gjentagelse er et virkemiddel som brukes for å understreke et budskap, en mening eller en sinnsstemning. Det kan også være med på å understreke tematikken i diktet.
Kontraster kan settes opp mot hverandre ved å sette bilder og motiver opp mot hverandre. (Liv mot død, dag mot natt, liten mot stor.)

Poetiske bilder

I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn den vanlige. Dermed skapes en ny og fortettet betydning. De mest vanlige poetiske bildene er sammenligning og metaforer. I metaforer blir egenskaper fra to gjenstander satt opp mot hverandre. Men her brukes ikke sammenligningsordene SOM eller LIK. Vi får en sammensmelting av to egenskaper og ikke bare en sammenligning.
I virkemiddelet ”sammenligning” bruker ordene SOM og LIK. Her sammenligner du to egenskaper/ting. ”Øyet var blått som havet.”
Besjeling er å ”gi sjel”. Når du gir livløse ting menneskelige egenskaper. F. Eks ”et tre som tenker”, ”en benk som synger” eller ”aftensolen smiler..”
Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt. F. Eks en drøm eller døden. ”Vent ikke på drømmen om i morgen, kamerat”

Jeg velger å finne kjennetegn på lyrikk i teksten til en sang av Vamp. Grunnen til at jeg valgte denne teksten er at jeg hadde den som sanglekse for to uker siden og tenkte den var aktuell til en slik oppgave. Sangen heter ”Våken Drøm”.

Ei bleike sol står opp i øst
det går mot nok ein dag.
Og gjenlyden i fra di røst
og dine hjerteslag
e det fjerna svaret eg fremdeles får
kver gång eg ber min stumme bønn.
Men eg tar det med meg kor hen eg går
mens eg vente i ein våken drøm
Det hende at eg ser deg gå
forbi ein gong i blant
Et streif av sol i alt det grå,
det klaraste eg fant.
Det var eventyret om å finna ein skatt
der stjerner speiles i en brønn
og eg går og leite ei stjernenatt
Mens eg vente i ein våken drøm
Du er ei uro i mitt sinn
eg aldri kan bli kvitt.
Hvis du vil gi meg dagen din
så får du livet mitt.
For alt me har er her og nå
og tidå renne som ein strøm.
Eg ser dagar komma og dagar gå
mens eg vente i ein våken drøm.

Det visuelle i denne teksten forteller meg at det er et dikt eller en sangtekst. Oppsettet gjør at jeg med en gang ser at det er lyrisk diktning og ikke en vanlig tekst. Det er også automatisk pause etter hver avsluttende linje.

Nå kjenner jo jeg til sangen som hører til denne teksten, men likevel oppstår et rytmisk tempo når jeg leser teksten uten komp. Jeg får og en fast takt av å lese det. Jeg synes det er lettere å lese tekster eller dikt med rim og rytme.
Denne teksten er preget av enderim. Rimordene er plassert sist i verselinjene. Teksten til ”Våken Drøm” har noe som kalles kryssrim som har figuren: a-b-a-b. Eks:
gå (a), blant (b), grå (a), fant (b).

Ord og setninger som blir gjentatt i denne teksten er ”mens eg vente i ein våken drøm”. Det blir gjentatt på slutten av alle strofene for å understreke budskapet. I tillegg blir pronomen ”eg” gjentatt mye for å understreke at det er en ”jeg- forteller” og at det er hans meninger og fortelling.

Han som skrev teksten brukte én sammenligning: ”og tidå renne som ein strøm.” Grunnen til at dette er en sammenligning og ikke en metafor er p.g.a. sammenligningsordet: SOM.
Personifisering: ”ein våken drøm”. Her har forfatteren av teksten gjort en abstrakt ting, levende.

Frukostbrus, reklame

Da min gruppe fikk i oppdrag å lage en stilig reklame, brukte vi følgende virkemiddel:
--> Bevisst plassering av bilde og tekt.
--> Sang (rim, rytme)
--> Slagord (rim)
--> Appellativt språk
--> Plussord

Desverre fikk vi ikke publisert sangen som hører til animasjonen. Dette beklager vi på det sterkeste.

Hva er en god bok?

En god bok for meg er -->
- en bok som er skrevet av en forfatter som bruker masse gode skildringer. Hun/han må skildre på en oversiktlig, forstålig og troverdighetsfull måte. 
- en bok som handler som noe som kunne hendt meg.
- en bok med god bruk av humor og ironi.
- en "page turner". Altså en spennende bok som har en jevn spenningskurve. 

Det som skal til for at jeg glemmer tid og sted når jeg leser en bok er vel mest det at den skal være spennende. Noe jeg må finne ut av. Noe interessant! Er den veldig spennende kan jeg sitte lenge med boken. Uheldigvis finner jeg ganske skjelden en "page turner". 


Etter å ha lest Hodejegerne sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg syntes det var en spennede roman som inneholdt mange spennende vendepunkt. Jeg har lest noen andre sine meninger om boken og de har blit skuffet. Dette er p.g.a de syntes Harry Hole bøkene var bedre og forventet en bedre bok. Jeg er en av dem som ikke har lest Harry hole bøkene. Så jeg kan ikke sammenligne Hodejegerne med dem. 


Jeg likte boken fordi den var spennende og Jo Nesbø skildrer på en god måte. Han bruker kanskje litt mange vanskelige ord, men dette påvirker ikke min mening om romanen. Man lærer en del om livet til en hodejeger og hvor viktig det er å være den beste i bransjen. 
En ting jeg ikke liker så godt med denne romanen er at det skjer noe hele tiden. Det er ikke alltid spennende det som skjer, men det er mye du må få med deg for å henge med. Derfor blir handlingen litt komplisert til tider og man må plutselig blad noen sider tilbake for å virkelig forstå "hva var det egentlig som hendte nå?"

Tema og budskap

Nå har jeg snart lest ferdig boken min! Temaet i "Hodejegerne" er løgn/ svindel. Roger er hodejeger i første omgang, men kunsttyv med gode forbindelser som bistilling. Han skiller derfor ikke så mye mellom de to jobbene og begynner å stjele kunst fra klientene sine. Roger svindler og lyger mot andre kunstsamlere og kollegaer for å få tak i kunsten deres og selge de videre for å få råd til å kjøpe alt Diana vil ha. Her er et utdrag fra boka der han finner ut at Greve (en klient) har et dyrt maleri av Rubens. "Femti millioner? Hundre? Minst. Et annet av Rubens gjennfunne bilder ´Massakren av de uskyldige´ hadde for bare noen år siden gått på auksjon for femti millioner. Pund. Over en halv milliard kroner.. Jeg trengte vann." Mye av det som blir skrevet handler om hvordan han skal stjele ulike kunstverk for å få nok penger. Et annet eksempel på løgn/svindel i boken er kona til Roger, Diana som tydeligvis har et forhold til Greve. Klienten til Roger. 


Budskapet i denne boken er at miljøet i næringslivet og blandt hodejegerne er veldig overflatisk. De som jobber her som toppledere har ofte et ytre skall som ikke viser det virkelige "jeg". Miljøet er veldig kynisk og handler om makt, penger og om å ha kontroll. Et annet mulig budskap kan være "blind kjærlighet". Roger syntes kona er så vakker at hun får alt hun peker på. Han stjeler malerier p.g.a henne fordi hun bruker så mye penger. Han gjør det meste for å finansiere hverdagen deres. 

Miljø- og personskildringer

Personskildringer


Nå har jeg begynt å lese i boka og er klar for å fortelle dere litt om det jeg har funnet ut. Boka handler om en  kjeltring i 30- årene med navn Roger Brown som jobber i hodejegerfirmaet Alfa. Han er en rik, suksessfull hodegjeger som har alt! Stort hus på Oslo's vestkant, fin bil og en utrolig vakker kone som heter Diana. Jeg får ikke vite noe i begynnelsen om hvordan han er, men han virker selvgod og selvsentrert. Han tror selv han er kongen på haugen og gjør absolutt alt for å få det som HAN vil. 


Litt senere i boken forandrer Roger på selvbilde sitt. Forholdet mellom han og Diana endrer seg og Roger blir mer usikker på seg selv. Han mener nå han ikke fortjener en så pen og god kone som Diana, og kan ikke fatte hvorfor hun vil være gift med en person som han. 
Hun er som sagt veldig vakker. Hun blir beskrevet som "overnaturlig vakker". Hun er en vellykket gallerist og samler på skjeldne, verdifulle malerier. Hun er dyr i drift og for å kunne ha god økonomi, må Roger stjele private malerier verdt millioner. 


Miljø


Handlingen foregår på Oslo's vestkant. Her jobber, lever og bor Roger og Diana. 

Hodejegerne

Jeg har valgt å lese en bok av Jo Nesbø som heter Hodejegerne. Årsaken til at jeg valgte å lese denne boken var at pappa anbefalte den til meg. Han syntes den var særs spennende og boken gjør et godt innsyn i verden til en forbryter. Jeg gleder meg til å lese boken.