Kjennetegn på lyrisk diktning

Konsentrasjonen

Konsentrasjon betyr betydningstetthet. De fleste lyriske tekster er konsentrert om øyeblikket. Det er en stemme i diktet som gjør uttrykk for en stemning eller øyeblikksopplevelse. Å skrive dikt er ikke bare å sette ord på papir, det er også å kunne fjerne mange av ordene og bare ha de viktigste igjen. Lyrikerne prøver å få frem en stemning eller opplevelse ved å bruke så FÅ ord som mulig.

Det visuelle

Det som ofte forteller meg at det er et dikt jeg leser er den uvanlige linjedelingen og det grafiske oppsettet. I dikt blir linjedelingen brukt som et virkemiddel som kan påvirke hele diktet. Alle linjene er nøye tenkt gjennom. Når det kommer en ny linje, er det en automatisk pause som skaper spenning i for hold til diktets fortsettelse.

Det musikalske

Rytme er gjentagende bevegelse. F. Eks: vi trekker pusten, og vi puster ut.
Når denne rytmen blir gjentatt skapes det en takt. Når vi leser slike rytmiske dikt er det veldig viktig å holde takten.(akkurat det samme som du gjør når du spiller til e musikkinstrument. Det er viktig å holde takten!)
Vi skiller mellom takten som er den mekaniske gjentagelsen med helt lik avstand mellom hvert taktslag, og den varierte typen rytme som blir skapt når vi leser opp et dikt.
Et dikt kan være preget av enderim. I et enderim blir rimordene plassert sist i verselinjen. Som oftest har enderimet samme mønster i alle strofene:
- Parrim: aabb
- Kryssrim: abab
- Balladerim: oaoa
- Kiastisk/omsluttende rim: abba

Gjentagelse og kontrast

Gjentagelse er et virkemiddel som brukes for å understreke et budskap, en mening eller en sinnsstemning. Det kan også være med på å understreke tematikken i diktet.
Kontraster kan settes opp mot hverandre ved å sette bilder og motiver opp mot hverandre. (Liv mot død, dag mot natt, liten mot stor.)

Poetiske bilder

I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn den vanlige. Dermed skapes en ny og fortettet betydning. De mest vanlige poetiske bildene er sammenligning og metaforer. I metaforer blir egenskaper fra to gjenstander satt opp mot hverandre. Men her brukes ikke sammenligningsordene SOM eller LIK. Vi får en sammensmelting av to egenskaper og ikke bare en sammenligning.
I virkemiddelet ”sammenligning” bruker ordene SOM og LIK. Her sammenligner du to egenskaper/ting. ”Øyet var blått som havet.”
Besjeling er å ”gi sjel”. Når du gir livløse ting menneskelige egenskaper. F. Eks ”et tre som tenker”, ”en benk som synger” eller ”aftensolen smiler..”
Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt. F. Eks en drøm eller døden. ”Vent ikke på drømmen om i morgen, kamerat”

Jeg velger å finne kjennetegn på lyrikk i teksten til en sang av Vamp. Grunnen til at jeg valgte denne teksten er at jeg hadde den som sanglekse for to uker siden og tenkte den var aktuell til en slik oppgave. Sangen heter ”Våken Drøm”.

Ei bleike sol står opp i øst
det går mot nok ein dag.
Og gjenlyden i fra di røst
og dine hjerteslag
e det fjerna svaret eg fremdeles får
kver gång eg ber min stumme bønn.
Men eg tar det med meg kor hen eg går
mens eg vente i ein våken drøm
Det hende at eg ser deg gå
forbi ein gong i blant
Et streif av sol i alt det grå,
det klaraste eg fant.
Det var eventyret om å finna ein skatt
der stjerner speiles i en brønn
og eg går og leite ei stjernenatt
Mens eg vente i ein våken drøm
Du er ei uro i mitt sinn
eg aldri kan bli kvitt.
Hvis du vil gi meg dagen din
så får du livet mitt.
For alt me har er her og nå
og tidå renne som ein strøm.
Eg ser dagar komma og dagar gå
mens eg vente i ein våken drøm.

Det visuelle i denne teksten forteller meg at det er et dikt eller en sangtekst. Oppsettet gjør at jeg med en gang ser at det er lyrisk diktning og ikke en vanlig tekst. Det er også automatisk pause etter hver avsluttende linje.

Nå kjenner jo jeg til sangen som hører til denne teksten, men likevel oppstår et rytmisk tempo når jeg leser teksten uten komp. Jeg får og en fast takt av å lese det. Jeg synes det er lettere å lese tekster eller dikt med rim og rytme.
Denne teksten er preget av enderim. Rimordene er plassert sist i verselinjene. Teksten til ”Våken Drøm” har noe som kalles kryssrim som har figuren: a-b-a-b. Eks:
gå (a), blant (b), grå (a), fant (b).

Ord og setninger som blir gjentatt i denne teksten er ”mens eg vente i ein våken drøm”. Det blir gjentatt på slutten av alle strofene for å understreke budskapet. I tillegg blir pronomen ”eg” gjentatt mye for å understreke at det er en ”jeg- forteller” og at det er hans meninger og fortelling.

Han som skrev teksten brukte én sammenligning: ”og tidå renne som ein strøm.” Grunnen til at dette er en sammenligning og ikke en metafor er p.g.a. sammenligningsordet: SOM.
Personifisering: ”ein våken drøm”. Her har forfatteren av teksten gjort en abstrakt ting, levende.